Det er ikke alltid like moro med fotball, det kan jeg skrive under på etter turen til Stavanger forrige helg.
Vi stod opp når andre la seg og var hjemme langt på natt, uten å få med oss særlig mer enn tre baklengs, såret stolthet og null poeng.
Og det er ikke noe å klage over, vi fortjente ikke bedre etter en skremmende svak første omgang. Vi la om til 4-3-3 etter en halvtime og det hjalp noe, men ikke nok til å få poeng.
Vi er nødt til å bedre entusiasmen, vinnerviljen og konsentrasjonen hvis skal kunne hamle opp med Moss. De har vært variable, med 9-2-2 hjemme og 2-2-9 borte. Og vi er jo stort sett alltid gode hjemme, så muligheten for en ny hjemmeseier er selvfølgelig til stede. Og det trenger vi nå. Det er ikke noe vits i å late som kampen ikke betyr mye. Alle skjønner at tre poeng er livsviktig i kampen for å holde oss i divisjonen.

Selv om vi hadde en heller sørgelig tur til Stavanger, kan ikke den tristheten måle seg mot nyheten lørdag kveld, om at Arne Sivertsen er død. Det er ufattelig hvor fort kreften spiste han opp, det er ikke mange ukene siden han ruslet rundt i gangen her på MIF-Huset. Jeg tar meg fortsatt i å vente på at han skal dukke opp og slå av en prat. Det var alltid hyggelig å treffe på Arne, alltid bli, alltid positiv og ofte med en god historie på lager.
Jeg savner ham i miljøet og klubben kommer også til å savne ham for den fantastiske jobben han gjorde for Mjøndalen I.F.

Vegard.

Ett poeng borte mot Sogndal er nok ett mer enn de fleste hadde regnet med på forhånd. Etter en jevnspilt 1. omgang, kjørte de oss mer og mer utover kampen, og jeg er glad vi kom oss unna med poeng. Bussturen hjem er alltid lettere med poeng i bagasjen, særlig langturen fra Sogndal er tung etter et tap.
Vi slipper inn veldig få mål om dagen, og det gjør oss selvfølgelig vanskelige å slå. Men vi scorer for lite, noe som sannsynligvis er en konsekvens av vårt defensive fokus. Vi spiller godt etablert ute på banen, men skaper ikke nok sjanser til å ”drepe” jevne kamper.
Gledelig sist var Adrian og Lars sine comeback. Adrian spilte en time, Lars en halvtime, uten at noen av dem hadde problemer i ettertid. Adrian gir oss alltid en ekstra dimensjon med sin ekstreme fart og styrke. Lars er en lagspiller som gir oss entusiasme, engasjement og duellkraft. Begge blir viktige utover høsten – hvis de holder seg skadefrie.

Christian er ute med tre gule. Ellers er Kenneth (ankel), Jonas (fot), Fernando (rygg), Thomas Moen (strekk bakside lår) og Henrik (benbrudd)ute med skader.
Thomas og Jonas er de som er nærmest å bli klare. De tre andre forventer jeg meg ikke noe mer av denne sesongen. Henrik må gjennom en ny operasjon og ser allerede frem mot 1010-sesongen.

Vegard.

Tidvis godt spill, fine scoringer og bunnsolid defensiv trygghet har gitt oss to seire i serien på rad, for første gang i år.
Det er en kjensgjerning at vi har enkeltspillere som alltid er i bedre form på høsten enn på våren (bl.a. pga allergiplager), noe som selvfølgelig gjør oss til et bedre lag. Vi har selvtillit om dagen, humøret er som alltid bra og vi har stor tro på at vi kan fortsette den gode trenden utover høsten.
Nå kommer Løv-Ham på besøk, en bedre motstander enn Tromsdalen. De spiller 4-2-3-1 og ga oss store problemer i Bergen i vår, både med gode kanter og hengespiss. Vi slapp unna med en heldig uavgjort sist, denne gangen er det vi som skal bestemme tempoet og rytmen i kampen. Vi skal spille vårt spill og de skal få forholde seg til oss. Som de fleste andre lag i serien, er Løv-Ham også bedre hjemme (på kunstgress) enn borte. De har dessuten, i motsetning til oss, hatt svake høstsesonger de siste årene, men har på imponerende vis alltid reddet plassen i siste serierunde.

Overgangsvinduet er stengt for denne gang, heldigvis vil jeg nesten si. Nå er ting mer forutsigbart, klubbene har den stallen de har ut sesongen. Dessuten slipper jeg mas fra agenter som har verdens beste spiller tilgjengelig for akkurat oss i Mjøndalen.
De fleste klubbene har hentet nye spillere i sommer, også de som sliter økonomisk. Det er for meg en gåte at klubber som tidligere i sesongen har redusert lønnen til egne spillere, nå plutselig bruker de samme pengene på nye signeringer. Og for meg hjelper det ikke gjemme seg bak ”eksterne investeringer”. Og hvordan kan spillerne akseptere at deres lønn brukes på å hente inn nye spillere?
NFF kan lett gjøre noe med dette ved å forby klubber å signere nye spillere før alle forpliktelser til egne spillere er innfridd. Det ville på kort sikt ført til langt færre lønnsreduksjoner og det ville på lengre sikt tvinge klubbene til kun å inngå avtaler de har råd til å innfri. Det er for øvrig merkverdig at vanligvis fornuftige klubbledere, som ofte er dyktige forretningsfolk, plutselig mister gangsynet når de involveres i en fotballklubb. Der de ville satt foten ned i egen bedrift, lar de seg presse av kravstore trenere og allment krav om suksess, til å ta vanvittige sjanser i en fotballklubb.

De samme fire er ute med langtidsskader, i tillegg er undertegnede ute med strekk. Uten at det har noen betydning. Adrian kan bli klar, strekken er på god vei til å leges.

Vegard.
 

På søndag møtte vi Skeid for 2. gang i år, og for 2. gang denne sesongen fikk vi en forholdsvis enkel seier. Vi avgjorde kampen med en veldig god første omgang, med godt spill og tre fantastiske scoringer. Det er så deilig, men dessverre altfor sjelden, å kunne stå og se guttene spille uten hjertet i halsen og puls i 200. Skeid ga oss tid og plass til å spille vårt spill, vi takket og bukket og viste at vi er bedre enn Skeid til det aller meste. Det var deilig å innkassere årets første borteseier, håper det gir oss troen på at det går an å vinne borte i fortsettelsen også.

Tromsdalen har hatt en strålende sesong så langt, de har kapret 32 poeng og ligger for øyeblikket på en nærmest sensasjonell kvalik-plass. Men Adecco-ligaen er så tett i år at med seier i dag ligger vi kun to poeng bak de. På to kamper kan et topplag havne i bunnen, og motsatt. Det blir helt sikkert et ”rotte-race” helt inn, i begge ender av tabellen. Vi er nødt til å ta en kamp av gangen og forsøke å ta så mange poeng som mulig. 27 poeng på 21 kamper burde holdt til sikker plass midt på tabellen, men ikke i denne ” ligaen fra helvete”.

Kenneth, Lars, Jonas og Henrik er selvfølgelig fortsatt ute, Adrian må også vente minst en uke til. Vi tar ikke flere sjanser med hans sårbare lårmuskler. Det er bedre å vente en uke ekstra enn å ta sjansen for tidlig og kanskje miste ham resten av sesongen.

Det går fort i toppfotballen, det fikk vi erfare når Petar plutselig forsvant til slovakisk fotball helt på tampen av overgangsvinduet natt til tirsdag. Petar var i form og det er synd å miste han, tidspunktet det skjedde på gjorde det ekstra vanskelig for oss. Jeg fikk først høre om overgangen før trening tirsdag, altså nesten ett døgn etter at vinduet stengte. Det gjorde det selvfølgelig umulig for oss å hente en erstatter. Jeg trodde først det var ”5 på” fra P4 som ringte, men forstod etter hvert at overgangen var en realitet. Petar er eventyrlysten og har alltid hatt en drøm om å spille i utlandet. Nå fikk han muligheten og vi kan ikke gjøre annet enn å takke for jobben han gjorde for oss denne gangen og ønske lykke til med nye utfordringer.

En serber ut og to inn, ikke noe drømmescenario for Baj. Han sitter bare og skuler i garderoben om dagen og lurer på når første angrep kommer… Når Petar forsvant trengte vi to nye serbere for å veie opp. Og vi hentet for sikkerhets skyld en som heter nesten det samme, Petar Rakovic. Han er 25 år, back eller kant, og har spilt toppfotball i mange land før han nå har havnet hos oss. Han er en gjennomført profesjonell type som helt sikker kan gjøre en god jobb for oss når han blir bedt om det. Milos Tanasic er en 21-årig midtbane/angriper med god teknikk og et hardt skudd.
I tillegg fikk jo Yabre sin debut allerede forrige søndag. Han er kun 18 år og har potensial til å bli en veldig god midtstopper.

Vegard.
 

Er høsten over oss eller er det fortsatt sommer?
Skolen har begynt, høstsesongen er i gang – og Jokke har begynt å ta sol igjen.
Det er definitivt høst…
Og det er bra! For alle dere som ikke vet det: Mjøndalen er et ”høstlag”. De siste årene har vi alltid spilt bedre og tatt flere poeng på høsten enn på våren.
Og nå trenger vi virkelig både godt spill og nye poeng. Vi har vunnet 6 og spilt 5 uavgjort på 19 kamper, likevel er vi under nedrykkstreken. Adecco-ligaen er et tøft sted å være…
Sarpsborg 08 er et av formlagene i divisjonen. De har et godt lag med et veldig tydelig spillmønster. De spiller 4-4-2 med diamant på midten og med to gode spisser på topp. De er utrolig spillende og spiller med stor risiko i oppspillsfasen.
Vi tapte fortjent i vår, men nå er vi hjemme på store Nedre Eiker, og Sarpsborg kommer til å oppleve et annet Mjøndalen-lag enn sist.
Vi skal banke til fra start og håper å presse de tilbake på banen. Vi ønsker å ta de på fart, entusiasme, duellkraft og vilje.
Vi skal være jævlige å spille mot, men oppføre oss ordentlig – det er ett av våre mottoer. Nedre Eiker Stadion skal være et hyggelig sted å komme, bortsett fra for motstandernes spillere de 90 minuttene kampen varer.

Kenneth, Lars, Henrik og Jonas er ute med skader, og det kommer de nok til å være en stund.
Ingen karantener denne gang.

Vegard.
 

Etter to fine seire mot sterke motstandere fikk vi en skikkelig leksjon av Ham-Kam sist søndag. Når jeg ser tilbake på de tre siste kampene får jeg igjen bekreftet hva som må til for å vinne kamper i denne ligaen. Kongsvinger, Haugesund og Ham-Kam har nok alle et bedre mannskap enn oss, men innstas og vilje kan utjevne kvalitetsforskjeller som vi så mot de to førstnevnte. Når vi har en fandenivoldsk innstilling, når vi kaster oss inn i dueller, klorer og biter, gir det oss alltid en mulighet til å få et godt resultat. Når vi mangler de siste 5 prosentene blir vi sjanseløse mot et lag som Ham-Kam.

Den siste uken har vi jobbet med å bli bedre på å hindre innlegg, vi har jobbet med presset generelt og vi har forsøkt å videreutvikle overgangsspillet vårt. Det blir spennende å se hvordan dette vil slå ut i kampen mot Notodden. De har hatt en skuffende sesong og ligger på plassen bak oss. Vi klarte 1-1 borte mot de i vår i en forholdsvis jevn kamp. Denne gangen er det vi som har hjemmebane og vi trenger tre nye poeng. I så fall vil Notodden ligge fire poeng bak oss – noe jeg er sikker på at de er klar over….

Henrik og Lars (nyoperert) er ute i mange uker til, mens Petar soner karantene for tre gule kort. Jonas sliter med en vond ankel og blir sannsynligvis spart. Resten er på beina.

God kamp!

Vegard

Kun en helg uten kamp gir ikke rom for noe lang ferie. Men guttene fikk 9 dager fri fra fellestrening, og det tror jeg alle hadde godt av. De fikk imidlertid med seg hvert sitt personlige egentreningsprogram, så selv om de fikk fri fra ”maset” fra oss trenere måtte de selvfølgelig holde den fysiske formen ved like. Noen måtte forresten bruke feriedagene til å forbedre løpskapasiteten. Det virker som alle gjorde jobben som de skulle - løpstesten på onsdag var veldig positiv.

Kampen mot Kongsvinger før ferien ble en skikkelig opptur. Endelig var ”spruten” vi har etterlyst tilbake, og vi viste igjen at når vi er på topp kan vi slå hvem som helst i denne divisjonen. Når vi har den fandenivoldske innstillingen som mot KIL har det faktisk lite å si hvilket system vi spiller og hvilket lag vi velger. Med 11 villmenn på banen er vi vanskelige å spille mot uansett.
Utfordringen utover blir å finne tilbake til den samme innsatsen i hver kamp. Det har aldri vært sånn at noen bevisst har vært slappe i kamp, men hvis enkelte senker seg kun 2-3 % er vi ikke gode nok mot noen i Adecco-ligaen.

Haugesund var klart bedre enn oss i bortekampen i vår, og vi tapte fullt fortjent 3-1. Men vi er mye bedre på hjemmebane, og Haugesund har vært klart svakere borte, så jeg har stor tro på at vi kan ta en ny stor skalp. Vi har Kenneth og Kevin tilbake fra skade og sykdom, det gir oss kjærkommen rutine og luftstyrke (med Kenneth). Nå er kun Lars ute med sin langvarige akilies-skade + Henrik selvfølgelig. Joackim er ute med sitt 5. gule kort mens Fernando de Ornelas ikke er spilleklar før 1. august, dvs. at han er klar til nest kamp mot Ham-Kam.

Vegard.

Kampen mot Vålerenga på onsdag ble en stor opplevelse for mange mjøndølinger – i hvert fall før avspark. Vi ble som lag minst ett nummer for små på banen, men det var enkeltspillere hos oss som kunne gå av etter kampen med en god følelse, følelsen av å ha matchet Vålerenga-spillerne gjennom 90 minutter. Men vi løp for lite på topp og ble generelt for puslete i angrep. Hadde vi hatt dagen offensivt kunne vi gitt Vålerenga ordentlig fight. De ga oss nemlig muligheten gjennom å holde lavt tempo og presse lavt. Det var uansett gøy å komme til Norges nasjonalstadion og få smake litt på hvordan livet i Tippeligaen er. Det er langt frem dit for oss, på alle måter. Vi har for tiden mer enn nok med å samle poeng i Adeccoligaen.
Det ble et nytt tap mot Tromsdalen sist helg, men 1. omgangen er det beste vi har gjort på en stund. Vi skapte endelig sjanser igjen, og får vi angrepsspillet til å fungere utover også, samtidig som vi finner tilbake til vår defensive trygghet, skal vi begynne å sanke poeng igjen. Det hadde passet perfekt å begynne i dag. For i dag er det utrolig nok TV-kamp fra Nedre Eiker Stadion, det må være noen år siden sist. Det blir en utmerket mulighet til å vise oss frem som klubb, og vise hele fotballnorge at vi kan spille fotball i Mjøndalen også.
Helst hadde jeg håpet at den levende legenden, Arne Scheie skulle kommet. Anne Remmen er imidlertid et godt alternativ...

Jeg føler vi trenger litt forandring i troppen. Derfor har vi akseptert utlån av Vegard Dokken ut sesongen. Lignende avtaler vil komme. Jeg synes det er bedre at de som ikke har spilt så mye på 1. laget så langt får muligheten til å spille viktige kamper hver helg i andre klubber. Det blir vanskelig å motivere seg for 2-lagskamper hos oss i lengden. Alle som leies ut skal i utgangspunktet tilbake til oss etter sesongen. De skal også trene med oss 1-2 ganger pr uke i utlånsperioden.
Når noen går ut, må andre inn. Førstemann ble Fernando de Ornelas. Jeg tror vi er heldige som fikk signert han. Han har spilt fotball på høyt nivå hele karrieren, bl.a. med landslagsspill for Venezuela, samt fire sesonger i Odd.

Til dagens kamp er Henrik, Lars og Reis ute. I tillegg er det mange som sliter med småskader og sykdom, de mest usikre er Kenneth, Jonas, Rudi og Petar.

God kamp!

Vegard
 

De siste kampene har vært dårlige, eller i best fall middels, og vi skal være litt forsiktige så ikke Adecco-ligaen begynner å ”spise” oss opp. Vi har spilt over 1/3 av kampene og vi har kommet til en fase av sesongen hvor entusiasmen og ”trøkket” til nyopprykkede lag vanligvis begynner å svekkes. Vår aggressivitet og innsats har også vært lavere i det siste, og vi må unngå å havne i gruppen av lag som faller av!
Derfor er det nå tid for noen forandringer. Enkelte ”nye” spillere kan få sjansen, og vi skal forsøke å spille på en litt annen måte. Jeg ønsker å variere gjennombruddshissighet med noe mer etablert angrepsspill. I 2., og i hvert fall i 3. divisjon, holdt det med en ”primitiv” måte å angripe på: hurtigst mulig inn i bakrom på raske vinger. Det går ikke i Adecco-ligaen. Backene er raskere, bedre og smartere og jeg kan telle på en hånd antall ganger vi så langt i sesongen har kommet til sjanser etter pasning direkte inn bak motstanders forsvar.
Tempoet i laget er vårt kjennemerke. Vi skal selvfølgelig fortsatt true motstandere med fart, men vi må forsøke å gjøre det på en mer effektiv måte.

Alta har rykte på seg for å være et hardt-arbeidende lag med mye fysikk. Det stemmer fortsatt, men de har i tillegg mange gode fotballspillere. Så vidt jeg kan forstå har ikke Alta hatt et så godt lag på mange år. Til og med benken deres består av kvalitetsspillere. Tradisjonelt har de vært mye bedre inne i Finnmarkshallen enn på bortebane, og jeg har stor tro på at vi skal slå de her hjemme. Men ingen må tro at det blir lett, de ligger tross alt over oss på tabellen.

Henrik, Kenneth, Lars og sannsynligvis Reis, er ute med skader. Jokke må stå over med tre gule kort. Men vi har en bred stall, så vi stiller sterkt likevel. Det aller viktigste på søndag er å finne tilbake til entusiasmen og innsatsen fra de første kampene. Gjør vi det blir det en ny hyggelig kveld på Nedre Eiker Stadion. Vi har ikke tapt her i hele år, og vi akter ikke å la Alta ødelegge statistikken vår!

God kamp!

Vegard

Kampen mot Stavanger ble en skuffende affære. For første gang i år møtte vi et lag som la seg lavt og satset alt på en overgang i ny og ne. Vi visste at de antageligvis kom til å spille slik, men vi trodde vi skulle klare å skape mer mot en motstander som så klart ga oss muligheten til å styre kampen. Men vi ble for statiske, hadde for liten bevegelse fremover på banen og hadde ikke kvalitet nok i fremspillene/oppspillene bakfra. Vi håpet på at de ville sprekke opp utover kampen, særlig siden de ble redusert til 10 mann på slutten av 1. omgang. Men dette er den største forskjellen fra i fjor: det er ingen dårlig trente lag i Adecco-ligaen. Når de bommet på straffe 12 minutter før slutt, og vi var så tannløse, er det ikke noe å si på at det ble med ett poeng. Vi fortjente egentlig ikke noe mer. Jeg rakk å se Bærum på søndag, før vår kamp. De slo Mo lett 4-0. Demanglet 2-3 spillere (bla Babou) så jeg fikk ikke fullt utbytte av turen. Men det inntrykket jeg fikk er et de er et veldig spillende lag, med mange teknisk gode spillere. De ligger i toppen av sin avdeling og er et lag som ikke ligger langt bak Adecco-ligaen i kvalitet. Det at de vant fortjent mot Strømsgodset i forrige runde vitner selvfølgelig om kvalitet. Men på onsdag må de spille på en annen type bane enn de er vant til. Kadettangen er en liten kunstgressbane, jeg håper de skal få løpt seg sure på store, grønne flater av naturgress her Nedre Eiker Stadion.
En som kjenner vår bane bedre enn de fleste er Babocarr Sarr som nå kommer tilbake til Nedre Eiker som motspiller for første gang. Babou har hatt mange fine år i den brune trøya, og jeg håper han kommer tilbake en gang i fremtiden. Jeg er sikker på alle mjøndølinger gir han den velkomsten han fortjener. Lars og Henrik er ute fortsatt ute med skader mens Dokken (ribben) og Reis (rygg) er usikre.

Kevin er tilbake fra karantene mens Fabian og Christian er klare for full kamp etter å ha fått ristet av seg sykdommen som har herjet oss den siste uken.
Vi er klare for ny cup-runde og vi gleder oss veldig. Klarer vi å slå Bærum vil det gi mange ekstra kroner i kassa, og det er fra 4. runde det virkelig begynner å dra seg til sportslig i cupen. Vi har som mål å komme langt i årets cup, og nå har vi en alle tiders mulighet!

Vegard.
 

Bærum – Strømsgodset 3 -1! Sjelden har et SIF-tap blitt så dårlig mottatt i Mjøndalen… Vi hadde gledet oss til tiårets fotballkamp i Buskerud, endelig skulle vi få bryne oss mot storebror som en noenlunde likeverdig motstander. Og vi tror vi kunne tatt dem! For en kveld det kunne blitt… Og med kanskje 5-6000 tilskuere ville dette vært en vesentlig inntektskilde for oss. Det er klart vi er skuffet!
Men dette var ikke noe vi kunne påvirke på noen måte, det er bare å akseptere fakta og mobilisere inn mot kommende kamper.
Er alle i Strømsgodset like skuffet som oss mon tro, eller er det noen av de blåeste som tenker at da slipper vi i hvert fall å kanskje tape for Mjøndalen…?

Vi har lagt fire vanskelige kamper bak oss. Vi fikk med oss fem poeng fra disse kampene og det må vi være fornøyd med. Spesielt seieren mot HamKam var morsom. Det var en kamp mellom de rikeste og fattigste, proffer mot amatører, David mot Goliat. - Og store, tunge hedmarkinger mot kjappe mjøndølinger. Ballen spratt vår vei denne mandagen. 1-0, 2-0, 3-0! Det var helt uvirkelig. Goliat fikk seg smeller gang på gang av lille David som løp og taklet de i senk. Det ble til slutt 3-2, og i sannhetens navn må det sies at de fortjente å score en gang eller to. Men vi vant og fikk tre uvurderlige poeng.
Det hadde vært gøy å stille de to lagene opp mot hverandre, basert på lønn og treningsmengde. Der hadde vi tapt med klar margin. Vi trener nok halvparten så mye som våre motstandere og tjener en brøkdel, men vi klarer oss greit likevel. Det sier meg, som jeg håpet, at kvaliteten på treningene har mer å si enn kvantiteten. Og viljen til spillerne har mer å si enn størrelsen på lønningsposen.
For å sitere en kollega i trener-teamet (da mener jeg ikke Hans Erik..): ”Fotball er som en fest, og jeg klarer ikke mer enn en om dagen”.

Nå har vi en periode utover med motstandere rundt og bak oss på tabellen. Plutselig er vi favoritter i noen kamper, og det blir en ny opplevelse. Noen forventer kanskje at vi skal styre kampene og vinne lett. Men dere er herved advart: Stavanger kan bli vel så vanskelige å møte som HamKam. De har ikke de samme store navnene i troppen, men de har garantert større innsats og vilje. Og det er ofte verre å møte enn lag med større navn enn spillere.

Henrik (har begynt så vidt med ball), Lars (ute 2-3 uker til) og Kevin (3 gule) er definitivt ute mot Stavanger. Vegard Dokken er usikker (brist i ribben).

Vegard.

Adeccoligaen er divisjonen hvor de ”dårligste av de beste” og ”beste av de dårligste” i norsk fotball møtes til fysisk batalje hver søndag. Så langt har vi klart oss greit. Vi har fått kjenne på nivået, og jeg synes vi har hengt bra med i de fleste kampene.
Siden forrige hjemmekamp har vi spilt to vanskelige bortekamper. Vi tok et sterkt poeng borte mot Hønefoss, mens vi tapte for et bedre lag i Haugesund forrige søndag. I tillegg har vi kommet oss gjennom 2. runde i cupen etter en god kamp mot Drammen. Nå venter vi i spenning på hvilken motstander vi får i 3. runde. Det er ingen hemmelighet at vi ønsker oss besøk av SIF til et godt, gammeldags lokaloppgjør. Jeg er klar over at de også har hatt to bortekamper, men håper virkelig at NFF benytter muligheten til å gi Buskerud-fotballen tiårets kamp.

At Mjøndalen og HamKam skulle møtes i seriekamp var utopi for bare få år siden. Hadde noen sagt det til meg på vei hjem fra Ihle eller Kolbu for tre sesonger siden, ville jeg ikke trodd det. Men Mjøndalen har tatt mange steg både sportslig og administrativt siden den gang, og vi er stolte av å kunne ønske HamKam velkommen til Nedre Eiker Stadion på mandag.
De har et fysisk sterkt lag med kvalitetsspillere og rutine i alle ledd. Vi må være på vårt beste for å slå de, men er vi det kan vi skape problemer for hvem som helst. Det har vi vist før, og ønsker å vise det igjen. Her på hjemmebane har vi vært stabilt gode i mange sesonger. Det håper jeg også HamKam skal få merke.
Vi har hele stallen tilgjengelig, bortsett fra Henrik selvfølgelig. Dette er selvfølgelig veldig positivt, men også utfordrende. Vi har bare plass til 11 på banen samtidig, og det er gode spillere som faller utenfor laget og faktisk også 18-mannstroppen. Det blir en viktig oppgave for oss trenere utover å holde alle spillerne ”varme”. Men spilleren har hovedansvaret selv. Den eneste måten tilbake på laget er å være fokusert og jobbe hardt på hver eneste trening og kamp. Ting snur seg fort i fotball, både for lag og enkeltspillere. Det vet alle som har vært i bransjen en stund.

God kamp!
Vegard

Vi tapte, fullt fortjent, mot Sarpsborg 08 i forrige seriekamp. Alle tap er tunge å svelge, ekstra tungt er det for meg som trener når jeg føler at jeg har tatt avgjørelser som påvirker resultatet i negativ retning. Vi prøvde oss på et nytt system med sweeper og to markeringsstoppere mot Sarpsborgs to meget gode spisser. Vi hadde for så vidt god kontroll på akkurat spissene deres i den formasjonen, problemet var at vi med våre to smale spisser ikke hadde spillere som låste av/fulgte backene deres når de kom. Dette førte til at de etter hvert klarte å skape to mot en-situasjoner på sidene. Vi la om etter en drøy halvtime, men da var det allerede 0-1.
Vi er en liten klubb med små ressurser og vi har heller ikke den bredeste spillerstallen. Derfor føler jeg at vi noen ganger må prøve å få et fortrinn på de andre lagene ved å overraske litt med en ny måte å spille på.
Dette var ikke første gangen vi prøvde noe nytt, og det blir ikke den siste. ”Den som intet våger, intet vinner”, heter det. Denne gangen vant vi ingen poeng, og i ettertid angrer jeg på valg av formasjon. Men jeg lærte mye av kampen, håper spillerne også gjorde det. Jeg ønsker at de skal lære seg å mestre nye måter å spille på, at de lærer seg å tenke nytt, og ikke minst tenke selv. I så måte var kanskje kampen nyttig for mange av dem. Akkurat dette, fotballforståelse og individuelle valg, er noe av det vi har mest å gå på i forhold til ennå bedre lag.

Vi karret oss videre til 2. runde i cupen, etter et nervedrama på Jevnaker. Vi spilte ingen stor kamp, selv om vi var klart bedre enn Jevnaker i 120 minutter. Men vi klarte ikke å score på mer enn en av våre mange store sjanser, og måtte ut i straffesparkkonkurranse. Det er jo alltid en nervepirrende affære, heldigvis gikk det denne gangen i vår favør etter imponerende ro av våre fire siste straffeskytere. Det var utrolig viktig å gå videre, både sportslig og økonomisk. Nå venter Drammen i et interessant lokaloppgjør i 2. runde. Hvis vi slår de håper jeg forbundet lar oss få ennå en kamp mot et lokalt lag…

Flere og flere klubber i Tippeligaen ansetter mentale trenere/motivatører for å bedre resultatene. Det kan jeg garantere at Mjøndalen ikke kommer til å gjøre så lenge jeg er trener i klubben. Vi hadde en løpende avtale med en mental trener når jeg kom til klubben, men jeg syntes ikke det var verdt å bruke tid på. Han var en trivelig kar, tilnærmet gratis og var ikke kravstor når det gjaldt tidsbruk. Men for oss i Mjøndalen, med en så strengt tilmålt tid sammen, er ett minutt på en mental trener ett minutt for mye. Jeg skal ikke være så arrogant å si at en mental trener ikke kan være til nytte for enkelte, men jeg mener de ikke har nok gjennombruddskraft i en stor, samlet gruppe. Noen få kan ha nytte av det, men da må det jobbes tett med enkeltpersoner over tid, og da kanskje aller helst i individuelle idretter.
Dessuten synes jeg slike mentale trenere ofte har en overdreven selvtillit og en spesiell evne til å overvurdere sin egen betydning. De bør gå inn i en klubb med et mål om å gjøre enkeltspillere noen få prosent bedre på enkelte ting, ikke tro at de plutselig er den viktigste personen i klubben.

Jeg vil benytte anledningen til å takke Nedre Eiker Kommune generelt, og banemannskapet spesielt, for all jobb de har gjort med banen vår de siste årene. Ikke minst i vår har de vært helt fantastiske. 2-3 mann har jobbet på banen nesten daglig, de har bl.a. lagt på vekstmatte som har gjort at matta i dag er i overraskende god forfatning. Tidligere i vår var banen brun og tustete, men det var da ikke kommunen sin skyld! Norges Fotball Forbund er mektige i norsk fotball, men de blir sjanseløse i kampen mot Moder Jord. Våren starter nok ikke tidligere selv om NFF fremskynder seriestarten år for år…

Skeid hadde en fantastisk start på sesongen, med noen overbevisende resultater i de første rundene. De siste ukene har imidlertid vært tunge for Arild Stavrum sine menn. De tapte 4-0 mot Hønefoss forrige serierunde, og sist helg gikk det ennå verre med tap for Kvik/Halden i 1. runde i NM. Det er nok et lag med en blanding av usikkerhet og revansjelyst som møter oss på lørdag. Det kan slå begge veier.
Vi gleder oss til 16. mai-kamp på Nedre Eiker Stadion, og håper på god, gammeldags fotballstemning med masse mennesker. Så er det opp til oss å sørge for et godt resultat og et fint vorspiel til 17. mai.

God kamp!

Vegard

De to siste kampene har gitt oss våre to første poeng i Adeccoligen. 0-0 med 10 mann i over en time mot Sogndal ble etterfulgt av en ny sterk poengdeling borte mot Notodden sist helg. Poengene er selvfølgelig viktige i seg selv, men like viktig har de vært for moralen og troen på at vi kan hevde oss i denne divisjonen.
Spillerne har vist fantastisk innsats, moral og disiplin, tre ord som er sentrale i vår klubb – sportslig og administrativt. Er vi gode på disse tre områdene også i fremtiden blir det mange flere poeng og Mjøndalen vil fortsatt være en klubb som mange vi like.

Jeg er sikkert ikke i posisjon til å kritisere meritterte trener i Tippeligaen. Men etter å ha sett Fotball-Ekstra på søndag slo det meg igjen hvor viktig det er å være bevisst på hvordan man oppfører seg og hva man sier. Hva vil en trener oppnå med å skjelle ut en av spillerne sine på Tv? Er det en bevisst handling eller blir det sagt i affekt? For meg er det uvesentlig, det blir totalt feil uansett. Slike uttalelser er det samme som å si at ”skjønner alle at dette i hvert fall ikke er min skyld”. Jeg synes det er feigt og dårlig ledelse. Hvordan kan du samarbeide med spillere du skjeller ut på TV annenhver helg?
Treneren til Sandefjord er etter min mening også på villspor når han kritiserer dommeren for enkeltsituasjoner i deres kamp mot Bodø/Glimt. Hva har en trener å tjene på å klage på dommeren etter tapte poeng? Ingenting! På meg oppfattes dette kun som sutring og feil fokus. Dommere vil alltid gjøre feil, det må vi leve med og akseptere. De gjør så godt de kan, noen ganger går det i vår favør, noen ganger ikke.
For øvrig viste bildene at dommeren denne gangen sannsynligvis hadde rett. Regner med folk i Sandefjord satt med en litt ekkel følelse i kroppen søndag kveld…
Spillerne i Mjøndalen får også tøffe tilbakemeldinger noen ganger, og det blir sikkert kamper i år hvor vi er misfornøyde med dommeren. Men så lenge jeg er trener i klubben skal jeg gjøre alt jeg kan for ikke å havne i samme situasjon som Rekdal og Walker.
Vi stiller veldig høye krav til våre spillere når det gjelder oppførsel, kravene til oss trenere må være ennå høyere.

Vi tapte stort mot Bryne på La Manga for seks uker siden. De har mange gode spillere og kommer sikkert til å gi oss en ny tøff match på søndag. Men dette er en ny kamp, en viktig kamp, og vi er godt forberedt og klare til fight. Troppen er tilnærmet skadefri og jeg håper og tror på sesongens første tre-poenger.
 

Første seriekamp i Adecco-ligaen er unnagjort og jeg er litt beroliget og litt bekymret. Beroliget fordi vi viser at vi hoder nivået, bekymret fordi vi ikke klarer å vippe kampen i vår favør. Jeg er litt redd for at vi ikke skal klare å gjøre nok for å avgjøre denne type kamper. Det må ikke bli sånn at knepent tap på bortebane er en halv seier!
Vi trenger flere enkeltspillere som står frem i begge ender av banen og som kan avgjøre kamper for oss. Sånn som Anders og Kenneth var mot Nybergsund. Vi kan være fornøyd med mye av det vi gjorde sist helg, men det holdt altså ikke til poeng. Og det er neppe tilfeldig. Vi må være tøffere i enkeltsituasjoner og tøffere i hodet for å vinne kamper på dette nivået.
I dag mot Sogndal er neste mulighet. Nå møter vi et robust, fysisk sterkt lag som har masse erfaring fra dette nivået.
Sogndal jobbet seg tilbake til 2-2 mot Hønefoss på tirsdag, etter å ha ligget under med 2-0. Det gjorde de først og fremst med stor innsats, løpskraft og duellstyrke. Vi kan forvente at de kommer på samme måte mot oss. Vi vet det blir en vanskelig kamp, men vi vet også at hvis vi får kampen inn i vårt spor og spiller på våre styrker, kan vi slå de. Men duellkraft, innsats og vilje må ligge i bunnen, ellers blir vi spist levende av store, sterke sogninger.
Jeg vil takke alle fra Mjøndalen som fulgte oss til Nybergsund sist helg. Spesielt 3050 var enestående gjennom hele kampen - også etter kampen, selv om det ble tap. Vi trenger all den støtte vi kan få i årets sesong, så vær så snill og fortsett som sist.
Vær tålmodige og vær positive, det er det viktigste dere kan bidra med.

God kamp!

Vegard
 

TUSEN TAKK!

Sist lørdag ble en dag for historiebøkene for Mjøndalen I.F. Etter en lang periode med usikkerhet og spenning kunne vi endelig slippe jubelen løs. Når Rudi iskaldt satte inn 2-0 på overtid følte jeg en glede det er vanskelig å sette ord på. Og gleden jeg så hos alle andre i brunt gjorde meg ydmyk og litt andektig. Det er sterkt å se voksne menn gråte…

Endelig er Mjøndalen tilbake i norsk fotballs nest øverste divisjon og de som skal ha æren er våre fantastiske spillere. Mange av de har vært med i tunge år i 3. divisjon, de hjalp oss opp til 2. divisjon og nå tok de oss jammen til Adecco-ligaen. For en utrolig gjeng. Som jeg har sagt mange ganger tidligere: Jeg har aldri vært i en klubb hvor det er en så harmonisk, treningsvillig, positiv og sympatisk spillgruppe. Det som kanskje best understreker dette, er at spillere som Thomas Hansen, Baj og Øystein, som denne gangen ikke fikk spilletid, virket like glade som de som var utpå banen. Det gjør meg stolt, glad og takknemlig. Når alle drar i samme retning og vi i tillegg gjør det med god kvalitet, ser fremtiden lys ut.

Nå ligger mye hardt arbeid foran oss. Aller først skal de spillerne vi har i klubben signeres på proffkontrakter. De er de viktigste, jeg vil ikke at jaget etter nye spillere skal få de til å føle seg mindre verdt. Etter hvert vil vi prøve å få inn noen få, virkelig gode spillere som kan forsterke oss på enkelte områder. Men de skal sjekkes nøye, ett råttent eple skal ikke få ødelegge vår gruppe.

Sesongens siste kamp er mot Østsiden, et lag som kommer til å kjempe med nebb og klør for å unngå nedrykk. Vi derimot, kan senke skuldrene og kose oss, men vi skal selvfølgelig gjøre så godt vi kan. Vi ønsker å avslutte sesongen med stil, vise alle tilskuere, sponsorer og ikke minst andre motstandere i bunnstriden at vi er profesjonelle til siste fløytesignal.
Vi har fått en del skader den siste uken. Kenneth sliter med betennelsen sin, Adrian fikk strekk på tirsdag og Jonas plages med sår lyske/mage. I tillegg er selvfølgelig Henrik ute. Operasjonen var vellykket, rehabiliteringen går bra og han ventes tilbake om 3-6 måneder.

Til slutt vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke 3050 for støtten i årets sesong. Dere har vært fantastiske. Noen synes kanskje dere er for få eller synger for lite, eller at enkelte kanskje har tatt et par kalde for mye. Jeg kan bare si at jeg ikke har opplevd en eneste negativ sak med 3050 i år. Hvis man sammenlikner dere med andre supporterklubber i 2. divisjon, er det ingen som er i nærheten av det dere får til.
Nå håper jeg virkelig dere fortsetter arbeidet og kanskje blir ennå litt flere og enda bedre til neste år. Dere vil få tøffere motstand dere også vet dere, akkurat som oss.

TUSEN TAKK GUTTER, GRATULERER MED ÅRETS SESONG!

Jeg er evig takknemlig for jobben dere har gjort. Dere har gjort meg, dere selv og klubben stolte.

God ferie.

Vegard.

3 kamper igjen.
1. poengs ledelse.

Vi kan rykke opp – vi skal rykke opp!
Nå er det faen meg på tide å ta tyren ved hornene.

Alle skjønner hva som er målet, ikke noe prat i verden kan lure verken spillere eller omverdenen til å tro noe annet.
Alt ligger i våre egne hender.
Det må vi tåle!

To tap på rad har gjort avslutningen av sesongen veldig spennene. Men vi har ikke sprukket, vi kommer ikke i å sprekke! Vi er fortsatt i førersetet. Men som sist vi tapte to på rad er det nå igjen tid for forandringer. Treningsuka har vært litt annerledes og vi har lagt fokus på noen nye områder.
I de siste kampene har vi nesten ikke hatt etablert angrepsspill, og altfor sjelden etablert forsvarsspill. Det gir kampene et stort preg av ”Hawaii-fotball”, og den type kamper er vanskelige å kontrollere.
Vi blir for avhengige av enkeltmannsprestasjoner offensivt, noe som det er lett å demme opp for for gode motstandere. Vi kjørte over M/S og Sprint pga at vi har klart bedre enkeltspillere. Lørenskog og Raufoss derimot klarte i stor grad å demme opp for denne type angrep. Vi må involvere flere i angrepsspillet for derigjennom å gi motstanderne flere og varierte utfordringer.
I tillegg gjør denne type kamper at våre forsvarsspillere altfor ofte kommer i 1 v 1 – situasjoner uten gode nok sikringsforhold, en måte å spille forsvar på som enkelte av oss var bedre til for 20 år siden…

Lørdagens motstander, Drøbak, er et veldig robust og fysisk sterkt lag med stor innsats og vilje. De har vært varierende i år, men med teknisk gode offensive spillere og med sin defensive styrke blir de en tøff motstander for oss.
Vi har alle i stallen tilgjengelige, bortsett fra Henrik selvfølgelig. Hans benbrudd mot Lørenskog var tragisk, både for Henrik selv og for oss som lag. Han begynte virkelig å finne formen, og hadde vært viktig i de siste kampene. Det er fattig trøst at hans foreløpig siste involvering i brunt førte til scoring, særlig når vi likevel tapte kampen. Vi skylder Henrik å gi 100 % i enhver situasjon resten av sesongen, så vi kan dedikere et opprykk til ham utpå høsten. Henrik er en målrettet og ambisiøs type som helt sikkert kommer tilbake, sterkere enn noen gang.
 

En eller annen gang mellom FFK- og SIF-kampen smatt plutselig spillet vårt i gir. Høstformen har kommet, omtrent på samme tidspunkt som i fjor.

Med hjelp av de unge spillernes inntreden i laget fant vi tilbake til oss selv etter noen kamper under pari. 4-0 seieren over SIF var utrolig deilig, og det var veldig viktig å få spillet vårt igjen og komme tilbake på vinnersporet. 2. omgangen i den kampen er nok det beste vi har prestert i min tid i klubben. Ofte har vi hatt angrepsspill med høyt tempo, men med varierende nøyaktighet og kvalitet. Denne mandagskvelden spilte vi med både tempo og presisjon, og da var det vanskelig å stå i mot, også for tippeligaspillere fra Strømsgodset.

Etter SIF-kampen har vi vunnet greit to vanskelige bortekamper, og tre seiere på rad har gitt oss et enormt løft og stor selvtillit inn mot avslutningen av sesongen.

På lørdag kommer Lørenskog på besøk. Jeg så de på mandag og de spiller som alltid rendyrket 4-3-3. De var klart best mot et tannløst FFK2, og burde vunnet mer enn 1-0. Men nå må de forvente hardere motstand. Vi er solide om dagen og jeg tror jeg vet hvordan vi kan stoppe Lørenskogs angrepsspill og hvordan deres forsvar kan brytes ned.

Glenn er fortsatt ute med skade, mens Robert derimot er på god vei tilbake og kan være med i troppen. Kenneth er usikker og det er vanskelig å si når betennelsen i hofta hans slipper taket.

Men vi har gode erstattere: Martin for eksempel har spilt veldig godt som stopper de to siste kampene. Han er et kjempetalent. Det er ikke mange 17-åringer sin spiller på topplag i 2. divisjon.

For første gang i min tid i Mjøndalen opplever vi en viss motgang. Ett poeng på tre kamper er selvfølgelig for dårlig. I de to siste kampene har vi møtt 2. lagene til to Tippeligalag og jeg synes vi periodevis har blitt avslørt litt på kvalitet. Vi har møtt bedre skolerte spillere som er vant til å trene og spille med veldig gode spillere. De har vært taktisk gode, flinke til å bruke riktige rom til riktig tid, er selvfølgelig teknisk gode og stod i mot våre viktigste våpen: tempo og gjennombruddshissighet.
Godset kommer også med et godt lag på mandag, og vi vil møte mange av de samme utfordringene som i de siste kampene, og som vi møtte på Marienlyst før ferien.
Men de får komme med hva de vil, vi må først og fremst få orden på vårt eget spill. Vi må finne tilbake til det vi var gode på for bare 2-3 uker siden. For å klare det har vi brutt en del med det som for oss er en normal treningsuke. Jeg tror man må forandre på noe for å komme ut av en litt vanskelig periode. Å bare kjøre på med det samme og håpe på det beste har jeg ingen tro på. Så vi har bl.a. kortet ned på øktene og hadde en veldig spesiell økt på lørdag.

Spillerne er fritatt for ansvar for de siste resultatene, de har gjort så godt de kan. Ingen har vist dårlig innstilling på noe måte, vi har bare ikke lykkes med alt. Ansvaret ligger helt og fullt hos meg. Men nå trenger jeg hjelp av guttene for at vi skal komme oss opp igjen og finne tilbake til vinnersporet. Jeg håper på respons på tiltakene den siste uken og at vi kan fremstå som et spillesugent lag med innsats og tæl. Vi trenger gode opplevelser gjennom gode prestasjoner og/eller tre poeng. Klarer vi det er jeg sikker på at vi totalt sett kommer styrket ut av denne perioden. Alle lag taper en gang i blant, spørsmålet er hvordan man takler det.

Robert fikk en liten strekk forrige kamp og Kenneth er ute med tre gule kort. Begge vil bli savnet, men andre spillere får sjansen. Gode spillere som har jobbet hardt lenge uten å få nok spilletid i 2. divisjon. Endelig kan de få vise hva de kan, det kan slå bra ut for oss.

Da er vi ferdige med den tøffeste uken denne sesongen med kamper søndag, onsdag, lørdag. Vi kom fra det med seks poeng og ingen flere skader og er ok fornøyd selv om det ble tap mot Modum.
Nå blir det vanlig rutine fremover med en kamp i uken. For oss med så liten stall er det veldig viktig å ikke spille for tette kamper. Vi trenger å restituere godt etter hver kamp for å få spillerne kampklare til neste helg.
Dokken og Adrian er klare igjen så nå er kun Robert ute, noe han for øvrig vil være en god stund. Han har en syste i lysken og må muligens operere.

Valdres er et nyopprykket lag som har gjort det bra så langt i sesongen med kun ett tap. Mange assosierer av en eller annen grunn Valdres med store, trauste karer og langballer og dueller. Men de er faktisk et spillende lag i 4-3-3/4-5-1, ikke ulikt vår egen måte å spille på. De har hentet inn veldig mange nye spillere, også fra utlandet, og har et godt lag som spiller med stor entusiasme og spilleglede. Det er stor interesse for satsingen i Valdres, og de kommer til å få stor støtte av mange tilreisende supportere. Så i dag får 3050 tøff konkurranse på tribunen.

På banen venter jeg også en ny tett kamp, med et Valdreslag som jeg tror kommer til å gå forsiktig ut i 4-5-1. De kommer til å ligge lavt og kompakt og vi må være tålmodige og huske på at 90 minutter er god tid. Vi skal forsøke å holde tempo i ballen, bruke hurtigheten vår offensivt og bruke rommene som alltid oppstår utover i kampen.
Serien har ”satt seg” og banen på Nedre Eiker Stadion blir stadig bedre så nå er tiden inne for å forsøke å spille mer. Vi har trent mye på offensiv samhandling denne uken, noe jeg håper vi får se resultatet av allerede i dag.

Vegard.

En kamp, tre poeng og null baklengs var en perfekt start på sesongen. Seier i første kamp gir oss nødvendig trygghet og ro til å jobbe videre.
Det var en tett og vanskelig bortekamp mot Drøbak/Frogn, men vi møtte akkurat det vi forventet. Den siste treningskampen før seriestart ble brukt på å trene på det som er kampbildet tidlig i sesongen. Langpasninger, dueller, dødballer og innsats er det som ofte avgjør kampene på vanskelige vårbaner.
Vi bestod den første testen med glans. Alle hadde full konsentrasjon, innsatsen var upåklagelig og vi vant brorparten av duellene. I tillegg har vi enkeltspillere som alltid er farlige og som også denne gangen avgjorde kampen i vår favør.

Lørdag møter vi en ny tøff motstander. Strømmen er også fysisk sterke og vi må innstille oss på å legge ned den samme innsatsen og viljen som sist. Hvis vi tror at vi kan spille de ut og kanskje er litt mindre konsentrerte og ofrer litt mindre i duellene kommer Strømmen til å gjøre det vanskelig for oss. Vi må alle forstå at det er akkurat det samme som gjelder nå som forrige helg. Så får finspillet komme senere i sesongen, evt sent i kampen når rommene åpner seg noe.

Robert er ute et par uker til med sin lårstrekk og Anders E slo opp strekken sin i rekruttkamp på søndag, så de er definitivt ute. I tillegg sliter Martin fortsatt litt med sitt lår, Baj tro over på trening på mandag og Mads H sliter med korsrygg/lår. Alle disse kan bli klare til kampen, vi må bruke dagene frem til lørdag godt og krysse fingrene for at flest mulig blir kampklare.
God kamp!

Vegard.

Trener: Vegard Hansen